31. desember 2014.
Den dagen glemmer jeg aldri. Vi var i Paris for å feire nyttår. Det hele endte med at han gikk ned på kne.
Ikke sånn foran-eiffeltårnet-på-slaget-klokka-12-med-fyrverkeri-på-stjernehimmelen kliss, men veldig koselig og akkurat passe romantisk – veldig oss.

 

Dagen startet med at vi skulle gå fra hotellet vi bodde på og bort til Notre Dame. Uten frokost innabords og med et stykke å gå, skaper ikke det de beste forutsetningene for ei blid frøken.
Vi gikk i hvertfall en liten halvtime før vi fikk kjøpt med oss noen baguetter og litt å drikke som vi tok med oss på veien. Det jeg elsker med å være på tur med Andreas, er at når vi går til og fra steder – så stresser vi ikke med noenting, vi tar oss bare godt tid, tusler avgårde og nyter omgivelsene (noe vi ikke er vant med i min familie (hei, mamma!)).

Etter litt over en times gåing var vi endelig fremme ved Notre Dame.
IMG_9709IMG_9714

Det skulle være umulig å få til et fint bilde sammen foran kirken.

DCIM103GOPRO
DCIM103GOPRODCIM103GOPRO

Inne i Notre Dame tente vi lys for min bestemor ♥︎
IMG_0355IMG_9751IMG_9747

Deretter gikk turen videre til Louvré med sykkeltaxi. Denne frøkna er nemlig ikke altfor glad i å gå.
Det som møtte oss der var kø, på kø, på kø! Vi hadde nok kanskje valgt en litt dum dag å reise dit på, det var jo nyttårsaften og stengte tidligere. Vi kom dit også litt utpå dagen, og av erfaring så lønner det seg å gjøre ting som dette fra morgenen av ;)
IMG_9762IMG_9777
IMG_0382

Først måtte vi stå i kø 1 time for i det hele tatt å komme dit man kjøper billetter. Her var det også sikkerhetssjekk, akkurat på samme måte som på flyplasser. Det jeg ikke visste da, – var at Andreas blei sykt stressa når han måtte gå igjennom metalldetektoren. Han var redd for at den skulle slå ut, for så å måtte bli kroppsvisitert (han hadde jo ringen på innerlomma). Vi kom oss heldigvis gjennom uten problem!

Videre derfra var det en ny kø for å kjøpe billetter. Vi stod vel i kø 3 kvarter her, og da vi kom frem til skranken for å kjøpe billetter, så sier dama at vi ikke trengte billetter siden vi var under 23 år. Da måtte vi le litt! Så lenge i kø når vi likevel ikke trengte.

Det eneste vi (eller rettere sagt jeg, Andreas hadde ikke så store behov for å dra på Louvré i det hele tatt) skulle på Louvré var å se Mona Lisa. Hallo, man må jo bare det når man er i Paris, må man ikke?

Etter å surret rundt på museet en stund, fant vi endelig frem til maleriet av Mona Lisa, og da møtte dette synet oss;
IMG_9793
Jippi, enda mer kø!

Men jeg hadde ikke kommet så langt for å la meg stoppe her, jeg skulle se Mona Lisa.
Det var nå moroa begynte. Folk var helt ville og dyttet og presset hverandre for å komme frem til bildet.
IMG_0392
Ett ord; KAOS!

Jeg holdt vel på en time her også, for å komme meg frem. Andreas var som alltid tålmodig og ventet ved en av sideveggene i rommet.
IMG_9800IMG_0404
Klart man må ta en selfie når man endelig har kommet frem!? (LITT rød i kinna etter dét kaoset, sliten, lavt blodsukker og klar for lunjs!)

Fun fact: jeg husker jeg kom bort til bildet og tenkte «thats it?». Haha.

Nå var vi slitne og sultne begge to, og når jeg er sulten – da er jeg ikke mye koselig å være rundt. Vi kom oss ut av museet, og begynte å lete etter et sted å spise lunsj. Vi fant en restaurant, slukte maten, og lurte på hva vi skulle gjøre videre.
Andreas hadde lest om en park han gjerne ville se. Den skulle visst være veldig koselig, men et lite stykke unna. Jeg var ikke veldig gira, men tenkte at siden han hadde vært så snill å være med meg til Louvré, så kunne jaggu’meg jeg være med han i en park. Men på én betinglese; at vi tok taxi.

Taxi-sjåføren skjønte ikke hva i all verden vi skulle i den parken. Litt spørrende sa jeg «Is’nt it beautiful?»
Hvorpå han svarte «Well..it’s nice. Not the best, but nice». Og nå begynte jeg å bli skeptisk.
Turen tok omtrent en halvtime, og etter ca 20 minutter kom vi inn i et skikkelig tvilsomt strøk. Slitne sjapper langs gatene og mennesker som også så ganske slitne ut. Jeg ble oppriktig redd og sa tydelig ifra til Andreas om det. Fremme ved parken var det ikke én eneste taxi å se, så jeg ble jo også redd for om vi ikke skulle komme oss hjem igjen.. Uff, stakkars mann.

MEN..
Parken var nydelig, og med en fantastisk utsikt; IMG_9805IMG_9826IMG_9822 IMG_9817IMG_9816

Vi fikk også med oss solnedgangen.
IMG_9833 IMG_9832

Vi tuslet rundt i parken og koste oss, leide hender og bare nøt herandres selskap. Jeg måtte selvfølgelig inrømme at jo, det var ikke så dumt at han hadde dratt meg med hit likvel, parken var kjempefin!
Så ville han gjerne ha med med på en topp vi så litt lenger bort i parken. Jeg nektet, jeg hadde gått nok den dagen.. (Er det mulig?!) 

Så det ble ikke noen ny bakketopp.

Vi gikk videre, og plutselig tok han tak i meg og snudde meg mot han. Han sa veldig mange fine ting (som jeg desverre ikke husker mye av), før han til slutt gikk ned på kne. Jeg ble utrolig overrasket og egentlig litt sur, for jeg trodde han tulla! Jeg hadde lenge mast og hintet om frieri, men han sa hele tiden at han ikke ville være forlovet så lenge før han giftet seg, maks 1 år (datoen hadde vi allerede bestemt), så jeg hadde egentlig slått meg til ro med at det ikke kom til å skje på noen år enda.
Så da han satt på ett kne og spurte; «Vil du gifte deg med meg?»,
var det eneste som kom ut av munnen «Kødder du?».
Når jeg til slutt skjønte at han ikke tulla, tenkte jeg bare at jeg må huske å si ja!, jeg hadde hørt om mange som hadde glemt å svare.

Så jeg sa ja. Og det var helt fantastisk og helt perfekt.

Og vi fikk (tro det eller ei!) taxi tilbake til hotellet. Hele bilturen bare smilte jeg; så på ringen, så på Andreas og bare så «du er gæ’ærn!». Jeg var helt målløs og ble virkelig tatt på senga.

IMG_9872 kopi
Vårt første bilde som forlovet; LYKKELIGE!

IMG_0428
Min første «ringfie»

Vi var på hotellet et par timer og dusja og stelte oss for å dra ut å spise middag litt senere den kvelden siden det var nyttårsaften.
Vi havnet på en utrolig koselig restaurant med live-musikk, fantastisk stemning og godt mat.
IMG_0471

Og dette året, – som alle andre år – fikk jeg nyttårskysset mitt. Men likevel var dette litt ekstra spesielt ♥︎
IMG_0485
IMG_0623IMG_0632
Det skjønneste av alt var jo at han hadde hatt ringen på innerlomma hele turen og bare ventet på øyeblikket hvor han kunne fri. Han hadde til og med vært hos pappa før vi dro og spurt om lov til å gifte seg med meg! Hvor skjønt er ikke det!?

Du er fantastisk, Andreas. Jeg elsker deg, og jeg gleder meg til å bli kona di!
rebekka